19. Dec 2025

Referat medlemsmøte i FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning, Tromsø 12. november 2025

Møtte:

Bo Andersen, leder styringsgruppen

Alma Thuestad, NIKU, møteleder

Kathryn Donnelly, Framsenterets sekretariat

Helge M. Markusson, Framsenterets sekretariat (referent)

Herman Farbrot, observatør, Klima- og miljødepartementet (KLD)

Ellina Halttunen, NINA

Gijsbert Breedweld, UNIS

Bård Fjukstad, Meteorologisk institutt

Ellen Øseth, Norsk Polarinstitutt

Evy Jørgensen, Norsk Polarinstitutt

Anne Ingeborg Myhr, NORCE

Anne Grete Johansen, Polaria

Eldbjørg Heimstad, NILU

Maria Fosshaug, Havforskningsinstituttet

Anita Evenset, Akvaplan-niva

Erlend Moster Knudsen, NGI

Yngve Evjenth, Kartverket

Hedda Kjelkvik, DSA

Eirik Mikkelsen, Nofima

Pål Molander, NIVA

Noortje Dijkstra Haugstvedt, Kartverket

Nina Vaaja, Kystverket

Terje Gansum, NIKU

Jørgen Berge, UiT

Thomas Nordlander, NILU

Merete Kristiansen, Akvaplan-niva

Jo Jorem Aarseth, NIBIO

 

Sak 1 Godkjenning dagsorden og saker til eventuelt                                          MM_D_02_25

 

Sak 2: Nye regler for medlemskap i samarbeidet                                                MM_S_01_25

 

Herman Farbrot, Klima og miljødepartementet presenterte saken.

Se eget vedlegg; brev fra KLD.

Det var i stor grad enighet i medlemsmøtet om at dette ser ryddig ut.

 

Sak 3: Beskrivelse av utlysning om KI for nordområde forskning                   MM_S_02_25

Forskningskoordinator Kathryn Donnelly, orienterte:

Ledelsen i styringsgruppa (leder, nestleder, leder i FLG og sekretariatet) har diskutert muligheten for et ettårig prosjekt før den store oppstarten av prosjekter/programmer i 2027. Vi har kommet til konklusjonen at det beste er å lyse ut ettårige prosjekter innen kunstig intelligens (KI) knyttet til å forbedre nytten av framtidige Framsenter prosjekt og programmer.

Tanken har vært tatt opp under FLG møtet 17/10 men det er SG som vil måtte ta den endelige avgjørelsen om dette er veien å gå. FLG klaget helt berettiget at det var dårlig tid til å forberede søknader, men at de var positive til innholdet.

Tilbakemeldingene fra SG-medlemmene på den første utsendelsen av notatet som har vært positiv. Dokumentet til styringsgruppa vil være den formelle oppstarten av utlysningen.

De treårige prosjektene vi har hatt vil avsluttes ved utgangen av 2025. De fire store programmene vi har løpende vil avsluttes i 2026. Utover dette har vi hatt mindre prosjekter finansiert over insentivmidlene. Denne tredelingen av størrelsen for midlene Framsentersamarbeidet har hatt mener SG har vært positiv. Veien videre for finansiering i 2026 for middels størrelse prosjekter og store programmer fra 2027 kan sjølsagt diskuteres og eventuelt justeres.

SG mener de store tverrdisiplinære store programmene har vært vellykket for å styrke samarbeidet mellom medlemmene i Framsenteret. De vitenskapelige resultatene vil måtte evalueres i etterkant.

Framsenterets forsøk på å få ekstra midler til programmet «Grønt skifte i Nord» har vært mislykket. Vi har tildelt noen midler til et forprosjekt i 2025 for dette for eventuelt å starte et større program fra 2027.

Arbeidet med å forberede nye større programmer vil gå gjennom 2026 med arbeidsgrupper i forkant og deretter søknader og evaluering innen utgangen av året.

Siden siste utlysning har det vært en stor utvikling innen KI. Leder mener at det per i dag er en noe overdrevet «hype» om mulighetene. Men samtidig er det klart at bruk av KI verktøy kan forbedre mulighetene for å få svar på vanskelige spørsmål. Det gjelder spesielt der det er store og sammensatte datamengder. Det er det i den arktiske forskningen og kanskje spesielt i å se på de samfunns- og miljømessige påvirkningene av menneskelig aktivitet.

Det er derfor viktig at KI som verktøy blir ytterligere forstått før vi starter nye program slik at de riktigste verktøyene blir tatt inn i disse programmene.

Slik situasjonen er nå og under antakelsen av at midlene vi får tildelt i 2026 er de samme som inneværende år, så har vi om lag 4,5 millioner kroner å tildele til programmer for 2026. Kladden til utlysningen er i Vedlegg 1.

Medlemmene i Framsenteret hadde i sommer en workshop der disse forholdene ble diskutert. Et sammendrag fra møtet som er utarbeidet av sekretariatet er i Vedlegg 2.

I notatet til styringsgruppa sto det at følgende spørsmål er viktige å få avklart:

·       Hvor mange av medlemmene skal minst delta i hvert prosjekt?

o   Det skal være at minst tre medlemmer må delta i hvert prosjekt.

·       Skal vi snevre inn rammene for hva som skal gjøres utover de punktene som er nevnt i Vedlegg 2.

o   Dette ville være hensiktsmessig, men vår kompetanse er for mangelfull til å gjøre dette på en troverdig måte. Vi må overlate dette til forskerne og evaluatorene å gjøre dette.

·       I hvor stor grad skal alle prosjektene være interdisiplinære?

o   Det er et mål at våre prosjekt er interdisiplinære, men i disse kortvarige prosjektene aksepterer vi at prosjektene skal være nyttige innen deler av framtidige tverrfaglige prosjekter

 

 

 

Sak 4: Arbeide med nye programmer og prosjekter                              MM_S_03_25

Bo Andersen orienterte.

Den pågående forskningen i Framsentersamarbeidet finansieres som små årlige prosjekter, middels treårige prosjekter og relativt store femårige programmer. De årlige finansieringsrammene er henholdsvis på om lag 350 tusen kroner, 1.5 millioner og 10 millioner kroner.

Denne ordningen har utviklet seg gjennom de siste fem årene til det nivået som er nå der det årlig går om lag 3.5 millioner til insentivprosjekt, 4,5 millioner til middels prosjekt og 40 millioner til større programmer.

Ved reorganiseringen i 2020 ble det vektlagt at langsiktigheten og tverrfagligheten i samarbeidet skulle prioriteres og det ble lagt opp til fem større programmer. Et av forslagene nådde ikke opp i den faglige vurderingen og det ble med den bakgrunn vedtatt å innføre de middels store prosjektene. Dette er videreført.

Før de store programmene ble startet var det en forskergruppe som så på hvilke områder samarbeidet skulle satse på. Med bakgrunn i disse anbefalingene vedtok styringsgruppa å lyse ut de store programmene innen gitte områder.

Ved slutten av 2025 slutter tre treårige prosjekter og ved slutten av 2026 slutter fire større programmer.

Underveis har det skjedd noen tilpasninger ved at et forprosjekt til «Grønt skifte i nord» har fått en bevilgning som løper i nå. I tillegg er det nå lyst ut ettårige Kunstig Intelligens (KI) prosjekter for gjennomføring i 2026.

Slik tidsplanen nå er vil det legges opp til nye programmer/prosjekter av forskjellig størrelse med start i 2027. Styringsgruppa har diskutert oppstart av «Grønt skifte i Nord» flere ganger, så i forhold til kontinuitet i arbeidet mener styringsgruppa at dette programmet må prioriteres.

Problemstillinger som må avklares

Det er mange, til dels sammensatte problemstillinger styringsgruppa må avklare i forhold til nye prosjekter/programmer. Det gjelder iallfall følgende:

·       Hvordan skal vi definere de områdene som skal forskes på? Skal vi som forrige gang sette ned en egen forskergruppe til det? Fordi medlemmene nå har erfaring fra de pågående programmene mener styringsgruppa at det denne gang kan gjøres av FLG i samarbeide med SG. Oppstarten kunne være en workshop med FLG og SG i januar som FLG deretter arbeider videre med og anbefaler områder til SG som informerer medlemsmøtet og tar avgjørelse om utlysning.

·       Hvor store i omfang og varighet skal prosjektene/programmene være? Her er det til nå litt forskjellige meninger om balansen i finansiering til de store og middels store tildelingene. Noen synes den nåværende inndelingen i tre størrelser er ryddig fordi det ar langsiktighet blandet med mer tilpasningsdyktige prosjekter. Mens andre synes det bør være flere middels prosjekt på bekostning av færre store programmer. I denne sammenheng må vi avgjøre både balansen mellom hva som går til store programmer og hva som går til mindre prosjekter.

·       Et annet poeng som ikke er avgjort er om det skal legges opp til flere konkurrerende programmer/prosjekt innen de valgte fagområdene. Eller som ved de pågående programmene det var et forslag innen hver hovedsatsning.

·       Tidsplanen er ganske stram for den eksterne evalueringen av søknadene må være klar senest i desember-2026. Det innebærer at søknadene må være til evaluering oktober 2026. Siden forskerne ikke ønsker å bare ha sommeren til søknadsarbeidet må utlysningen skje i april 2026. Det er ytterst viktig at referansegruppa til samarbeidet kommer inn fra starten av arbeidet

 

—

 

Møtet ble etter en god diskusjon enige om innspill, forfattet av Evy Jørgensen:

Det kan være flere fordeler med større prosjekter. Kanskje ikke like mange som nå (fire) og ikke nødvendigvis med så mye per år som nå (10 mill), men det er viktig å ha noen store prosjekter (kanskje 7-8 mill/år?) som går over mer enn 2-3 år hvis Framsenteret skal klare å produsere nyttig, tverrfaglig kunnskap og verktøy som er relevant for forvaltningen i nord.

Hvis det blir enighet om å beholde størrelsen på de store prosjektene omtrent som i dag kan det være samme modell med ett forslag per tema. Hvis årlig beløp reduseres, bør det åpnes for konkurrerende forslag slik at ikke midlene blir smurt utover for tynt.

Forskningsledergruppen og styringsgrupppen kan definere gode tema for prosjektene, viktig at FLG-representantene konsulterer sine respektive institusjoner. Det er ikke særlig mye tid til å opprette en egen gruppe som skal levere noe med mer substans enn det FLG kan, hvis det skal være godkjente forslag på plass til utlysning i april.

 

Hva skal styre tema? Hva er gitt av føringer fra statlig hold, hva er utfordringene i nord?

Framsenteret er et nordområdesenter for klima og miljøforsking, de store føringene ligger i de nylige stortingsmeldingene, samtidig som en må vekte hva som er viktig å få på plass ut ifra et nordlig og arktisk perspektiv, i det at det også skal være forvaltningsrelevant

 

–          St.meld (24-25) Kunnskapsdepartementet, sikker kunnskap i en usikker verden

–          Svalbardmeldingen (2024), KLD/JD, viktig å ha kunnskap om klimaendringene i nord, både økosystem og naturpåvirkning ut frå de miljømål som er satt i arktis

–          Nordområdemeldingen, opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt for folkerettslige prinsipper.

–          Meld. St. 35, Den nye naturmeldingen, handlingsplan for norsk natur, status og samfunnets bruk av natur

 

Ut ifra disse føringene er det flere områder som peker seg ut,

–          for eksempel tilstrekkelig fokus på arktiske forhold pga tidlig varsling på konsekvenser av klimaendring,

–          koblingen hav og kyst

 

Sak 5: Status av strategiarbeidet                                                                                FS_S_15_25

Bo Andersen orienterte:

Vedlagte dokument var første gang diskutert i styringsgrupppen under dokument FS_S_10_25. Kun mindre endringer ble gjort før det ble sendt til forskningsledergruppen (FLG) for kommentarer. Det kom ingen prinsipielle innvendinger mot dokumentets form og innhold fra FLG, men flere forslag til forbedringer.

Det er viktig at dokumentet er ferdig nok til at rammene for utlysning av nye programmer/prosjekter er gitt innenfor den. Det vil si at arbeidet med nye programmer som starter etter sommeren 2025 og sluttføringen av dokumentet til våren 2026 år vil overlappe, og vil dermed kunne påvirke hverandre. Samtidig vil en ny leder av styringsgruppa kunne komme med innspill før arbeidet avsluttes.

 

Sak 6: Valg av medlemmer i styringsgruppen

Leder i valgkomiteen, Norunn Myklebust, orienterte om reglement og innstilling:

•       Styringsgruppens medlemmer bør i utgangspunktet være lokalisert i Tromsø.

•       Styringsgruppen skal bestå av 9 personer, inkludert en leder, og settes sammen ut fra følgende modell:

•       1 representant hver fra henholdsvis Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø

•       4 representanter som velges av og blant de resterende medlemmene

•       1 representant som velges av Forskningsledergruppen

•       1 ekstern leder som godtgjøres etter statens satser

•       Ingen institusjon skal være representert med mer enn en representant i styringsgruppen til enhver tid

 

Framsenteret og styringsgruppa har viktige oppgaver foran seg
•       Geopolitikk, natur & klima, samfunn

•       Ny leder i SG kommer

•       Nye programmer skal utvikles og startes opp

De små statlige er ikke representert i dagens SG. Anbefaler at dette rettes opp
Begge de utgående kandidatene er fra Miljøinstituttene. Anbefaler videre representasjon fra denne grupperingen.
Reglene for sammensetting av styringsgruppen (pkt. 1.3) er uklar på skillet mellom institusjon og person: «Funksjonsperioden for medlemmene av styringsgruppen, inkludert lederen, skal være to år. Medlemmene kan gjenvelges inntil to ganger.
Valg:

Ellina Halttunen, NINA, velges for en ny periode på to år.

Noortje Dijkstra Haugstvedt, Kartverket, velges for en periode på to år. Hun erstatter Anita Evenset, Akvaplan-niva.

Valgkomiteens medlem Norunn S. Myklebust erkjente seg inhabil i spørsmålet om Elina Halttunens kandidatur.

 

Sak 7: Instruks for valg/oppnevning av medlemmer i valgkomiteen              MM_S_04_25

Bo Andersen orienterte.

Styringsgruppa vil be om innspill.

Sak 8: Formidlingsplaner ved avslutning av pågående programmer           

Helge Markusson, leder formidlingsgruppa orienterte. Vedlagt presentasjon.

Sak 9: valg av leder til neste medlemsmøte 

Markus Ottosen, DSA, ble valgt.

Eventuelt:

1.      Referansegruppen. Orientering.

2.      Ny leder i styringsgruppa: Bo Andersson orienterte om at KLD har oppnevnt Kari Nygård, tidligere direktør i NILU, som ny leder av styringsgruppa. Hun deltar på de to første møtene i styringsgruppen etter nyttår, og overtar formelt i juni 2026.

 

Betingelser for medlemskap i Framsenteret – kriterier og prosess

Formidlingsplaner ved avslutning av pågående programmer Framsenteret