Go to content

Vi vil forsøk å legge ut  sporsmål og svar som kan være nyttig til søkere har når vi få de (bruk gjerne søk funksjon i browser for å finne relevante spm)

  • Vi ønsker 1 stort, integrert prosjekt per forskningsområdet, dvs totalt 5 prosjekter.  Varigheten av disse fem prosjektene kan være 3-5 år (NK)

 

  • Språk – utlysning fins kun på norsk, men endelig søknad må være på engelsk slik at den kan vurderes av internasjonal referee. LOI kan være på norsk eller engelsk (KAD)

 

  • Finansiering – beløp per år er indikert i parantense på slutten av forskningsområde, beløpsgrensene som er gitt er årlige beløp over finansieringsperioden 3-5 år. (KAD/BA)

 

  • Det er de strukturelle forholdene, og ikke de rent faglige som skal vurderes i LOI (2 siders letter of intent) 1 september fra hvert FRAM senter program. Dette inkludert om de foreslåtte fagområdene er dekket og om de riktige samarbeidspartnerne er med (se instrukser i vedlegg). Dersom denne tidsfristen skulle utsettes ville det bli dårligere tid til å utarbeide selve søknaden som vil faglig vurderes av eksterne evaluatorer.(KAD/BA) (strukturelle forhold: Styringsgruppa vil se på: 1) Dekkes de faglige områdene som kreves 2) Er det de riktige gruppene innen samarbeidet som er med? 3) Er ledelsens sammensetning «riktig»? )

 

  • Vedrørende doktorgrader/post doc i prosjektene: det vurderers at det ikke er plass til en stor bruk av midlene fra Framsenteret til å finansiere disse, men det er selvsagt helt i orden å bruke noen i visse roller i prosjektet. Styringsgruppa utelukker ikke at det kan forekomme denne stillingsfinansiering innenfor rammene av en søknad, men dette er ikke primært finansiering til forskerutdanning. Det er viktig å huske på både kravet om at forskningen skal være forvaltningsrettet og at den skal kreve samarbeide mellom institusjonene. Dette innebærer i praksis at fokuset på basisforskning nødvendigvis  vil være mindre enn en typisk FRIPRO søknad til forskningsrådet. (KAD/BA)

 

 

Spørsmålene fra Informasjonsmøte angående Utlysningen i Framsenter samarbeid 14/7 kl09-11

Spørsmålene som kom inn i forkant av møtet ble besvart med utgangspunkt i kladden til svarene under.

 

Utover disse spørsmål og svar ble to ting understreket:

  1. Styringsgruppa forventer at hver av forskningssøknadene ledes av en ledergruppe som er representativ for deltakerne og fagområdene som deltar.
  2. For å sikre at alle relevante forskere har oversikt over de forskjellige konsortiene som planlegger en LOI/søknad, skal følgene legges ut på iFRAM a. Hvilket område man planlegger å søke på.  b. Kontaktperson der relevante forskere kan melde sin interesse og hvilke kvalifikasjoner de har som kan bidra til prosjektet

Dette skal registreres via dette link og oversikt finns på dette side

 

 

Spørsmålene til informasjonsmøte (svarene er angitt i uthevet skrift etter spm)

Q1. Jeg har forsøkt å forklare hva som nå gjelder for FRAMsenterets nye søknadsprosess har jeg forsøkt å tolke og presisere for mine forskere den tenkte prosess.

F eks

Per 1/9 skal forskningspartnerne sende inn en beskrivelse på at de vil søke (Letter Of Interest LOI)

under kap 3.  Prosess og tidsplan har jeg presisert som:

Per 1/9 skal de forskningspartnere som ønsker å lede et prosjekt under et av de fem forskningsområdene sende inn en kort beskrivelse på vegne av sitt konsortium at de ønsker å søke (Letter Of Interest LOI)

Kanskje denne presisering kan erstatte nåværende pkt 1 tekst på hjemmesiden også? Om det er en korrekt tolkning, vil si. Er dette en korrekt tolkning?

S1. Styringsgruppa forventer at forskerne koordinerer seg og for hver av forskningsområdene skal de sende inn beskjed om at de vil søke om et prosjekt som minst omfatter punktene som beskrevet i utlysningen. Med den presisering ser jeg ikke noen forskjell i tolkning av utlysningen eller i det foreslåtte alternativ.

 

 

Q2. Er det noen særskilte regler i forhold til å avsette midler til 1) internasjonale partnere, 2) forskningsinstitusjoner som ikke er medlem i Framsenteret og 3) partnere utenfor akademia (f.eks. næringsliv mm)?

S2. De omsøkte midlene skal gå til medlemmene i Framsentersamarbeidet. Andre partnere i prosjektene (nasjonalt eller internasjonalt) må finansieres av andre midler

 

 

Q3. Hva er ca. totalbudsjett for hver av de prosjektene som innvilges?

Skal det finanseres flere prosjekter for hver punkt (4.1-4.4) i utlysningen, eller blir det mer eller mindre ett prosjekt for hver punkt?

S3. For de fire første forskningsområdene vil det finansieres et stort prosjekt, dette vil sjølsagt ha flere arbeidspakker som dekker de spesifikke punktene listet opp. 

Q3.1 Er det ønskelig/fordelaktig å prøve å treffe flest mulige av de underpunktene som er nevnt for hvert ‘tema’ i utlysningen – eller er det også tillatt med en søknad som stortsett er utviklet rundt en av disse?

S3.1 Alle områdene som er satt opp skal dekkes. Dersom det ikke skjer vil søknaden falle gjennom.

Q3.2 For utlysningen ‘Polhavet’: gjelder denne kun for Polhavet i den forstand at det må være utenfor sokkelkanten, eller kan det også søkes om prosjekter som t.eks. foregår på Svalbard (i fjordene)?

S3.1 Grensen mellom polhavet og fjorder på Svalbard er flytende. Det er viktig at forskerne vurderer om det er mest hav eller mest fjord når det vurderes om hvor det hører hjemme. Det er fysisk sett klare koblinger mellom fjord og hav som knytter det til polhavet, og det er klare koblinger mellom fjord og land.

 

 

Q4. – Dersom det kommer flere LOI til en utlysning blir de slått sammen eller blir de delt i to ulike prosjekter relatert til call’en?

S4. Vi ønsker et prosjekt per område. Så enten ber vi om at de slås sammen eller så får en alt.

Q4.1 Vil det være en maks grense for hvor mye en institusjon kan bevilge seg selv i et prosjekt?

S4.1 Det er ikke diskutert. Men i henhold til strategien skal det fokuseres på prosjekter som krever samarbeide og som er forvaltningsrelevante. Dersom en institusjon ønsker mesteparten av midlene sjøl, så krever det ikke samarbeide og vil ikke få midler.

Q4.2 Hvor mye vekt vil dere legge på relevans og relevant kompetanse i forhold til alle punktene i utlysningen når dere vurderer søknadene?

S4.2 Relevans og kompetanse er sentrale i forhold til de spesifikke forskningsprosjektene.

Q4.3  Hvordan vil dere vurdere faglig kvalitet i styringsgruppen?

S4.3 På bakgrunn av innholdene i utlysningstekstene og LOI vil det oppnevnes eksterne kompetente evaluatorer

 

Q5. Vedrørende etablering av samarbeid og LOI.

Fristen for å levere LOI vurderes som kort gitt ferietid og feltsesong. Hvordan legger styringsgruppen opp til å tilrettelegge for samarbeid mellom institusjoner? Hvilke tiltak tenker styringsgruppen å iverksette for å legge til rette for samarbeid og nye samarbeidskonstellasjoner mellom Framsenterinstitusjoner? Hvis tiltak ikke planlegges, hvorfor ikke?

S5. Styringsgruppa forventer at medlemmene i Framsentersamarbeidet kjenner til hverandre (dere har samarbeidet i 11 år). Det er en evaluering, det er en ny strategi, det er forskningsproblemstillinger som hovedsakelig kommer fra forskerne sjøl. Styringsgruppa har antatt at forskerne er i stand til å samarbeide, derfor er det ikke lagt opp til at styringsgruppa skal styre detaljene i forskning eller samarbeidskonstellasjoner. Det antas at det vil være ledergruppe for hvert forskningsområde.

Q5.1 Er det mulig å levere LOI hvor Framsenterinstitusjoner presenterer seg som partner? Der hensikten er å å gi styringsgruppen og institusjonene en oversikt over mulige samarbeidspartnere gjennom å synliggjøre forskjellige forskningsinteresser og kompetanseområder. Eksempelvis en LOI som inkluderer en en-sides presentasjon av aktuelle forskeres kompetanse og interesseområder? I så tilfelle, hvordan tenker styringsgruppen en slik oversikt kan tilgjengeliggjøres for alle institusjonene, og bidra til å etablere samarbeid og nye samarbeidskonstellasjoner?

S5.1 Nei, det er helt uaktuelt. Da ville du forutsette at styringsgruppa på forskningsnivå var mer kompetent en forskerne sjøl. Det er den ikke!

Q5.2 De fleste institusjonene i Framsentersamarbeidet driver primært med naturvitenskapelig forskning, mens samfunnsvitenskapelige institusjoner er i klart mindretall. Hvordan vurderer styringsgruppen de reelle mulighetene for å etablere samarbeid som primært har fokus på samfunnsvitenskapelige vinklinger og problemstillinger bl.a. mht. til krav om antall samarbeidende institusjoner og formuleringen «i totalvurderingen av alle forskningsforslagene vil styringsgruppen vurdere om tilstrekkelig antall av medlemmene deltar». Hva legger styringsgruppen i tverrfaglige prosjekt på bakgrunn av dette? Et rent naturvitenskapelig prosjekt kan godt være tverrfaglig. Innebærer dette kravet at det i realiteten etterspørres primært naturvitenskapelige prosjekt som innehar en samfunnsvitenskapelig komponent? Hvis ikke, kan styringsgruppen utdype dette?

S5.2 I beskrivelsen av hvert av forskningsområdene er det naturvitenskap, samfunnsfag og humaniora. Dere vet alle hvilke kompetanser institusjonene har. Styringsgruppa vil ikke akseptere et rent naturvitenskapelig program der det er kasta på noe samfunnsforskning. Det er helhetlige program vi ønsker oss der alle punktene er ivaretatt som en del av programmet. Dette er ovenfra og nedad, ikke omvendt

Q5.3 Vedrørende forslag og innsendte LOI.

Det gjøres klart at styringsgruppen, etter å ha mottatt LOI, vil gi forslagstillere tilbakemeldinger, strukturelle forslag, herunder ønsker om å slå sammen konkurrende forslag.

Hvordan sikres det at samfunnsvitenskapelige forskningsfelt og forskningsbidrag blir godt ivaretatt i tråd med evalueringsrapportens tilrådinger i en situasjon der prosjektsamarbeid trolig vil primært vil bestå av og ledes av institusjoner med fokus på naturvitenskapelig forskning?

I hvilken grad gjennomføres denne prosessen som en konkurranse? Hvordan evalueres de forskjellige forslagene? Det vil være ønskelig med en bredere utdyping og klargjøring av hvordan denne prosessen tenkes gjennomført. Hva skjer for eksempel hvis utpekte/sammenslåtte forskergrupper ikke følger føringer fra runde 1 inn i runde 2?

Hvordan forholder styringsgruppen seg til flere søknader på samme tematikk? Eksempelvis mht. til forslag med svært forskjellig teoretisk og metodisk rammeverk. Hvordan vil styringsgruppen ivareta forskningsfrihet og at prosjekter reelt reflekterer det forskerne ser på som de viktigste spørsmålene i og med at det legges opp til at ulike LOI-forslag kan slås sammen mellom runde 1 og 2?

S5.3 Se over og les utlysningen og strategien. Framsentersamarbeidet er et samarbeide, og styringsgruppa forventer at dere kan samarbeide. Dersom det er forskjellig rammeverk så må jo det beskrives og forklares hvorfor de ikke kan samarbeide.

Q5.4 Vedrørende forskningsområdet «Nye verktøy for forskningen i nord.

Kan styringsgruppen klargjøre hva som menes med «kan ulike aktiviteter som ikke nødvendigvis henger sammen inngå som ulike arbeidspakker»?

S 5.4 For dette forskningsområdet ser styringsgruppa at det kan være vanskelig å få en overordnet samkjøring av alle de mulighetene som ligger her. Så her kan det være aktuelt å finansiere flere prosjekter som ikke henger tett sammen.

Q5.5 Vedrørende stakeholder/bruker, herunder forvaltning.

Hva legger styringsgruppen i brukere?. Brukere kan omfatte natur- og kulturforvaltning, NGOer lokale institusjoner, næringsutøvere osv. Hvem omfattes? På hvilket nivå skal de inkluderes i prosjektutvikling og prosjektarbeid (eksempelvis som en aktiv del av prosjektet, kun som mottagere)?

S5.5 Brukere er alt dette. Brukerne kan bidra med å sikre forvaltningsrelevansen, enten ved å sette fram ønsker som påvirker forskningsinnholdet eller som bidragsyter i programmet/prosjektet. Det er ikke planlagt at midlene som bevilges skal gå utenom medlemmene.

Q5.6 Vedrørende insentivmidler.

Fortsetter insentivmidlene i samme form og størrelsesorden som hittil?

Om midlene videreføres, men med endringer, hva blir størrelsesorden og føringer for insentivmidlene?

S5.6 Ja det blir insentivmidler, de blir minst på det nåværende nivået.

 

 

Q6. Det er lagt opp til en åpen og generell utlysning som vil gi relativt høy gevinst til noen få suksessfulle konsortier i form av store langsiktige prosjekter.

Hvorfor legges det opp til en åpen konkurranse med så store langsiktige konsekvenser når formålet med Framsenteret er samarbeid?

S6.Dette er en konkurranse i samarbeide, jeg vil igjen understreke at Framsentermidlene er om lag 2-3% av forskningsmidlene som alle institusjonene disponerer. Disse midlene skal gå til prosjekter som krever samarbeide.

Q6.1 Hvordan skal dere sikre at de dominerende institusjonene i Framsenteret i denne prosessen ikke monopoliserer fagområder, eventuelt at de dominerende institusjonene deler fagområdene mellom seg?

S6.1 Det er en risiko. Men derfor har vi lagt opp til en totrinns prosess for å se hvem som har skjønt at dette krever samarbeide. Styringsgruppa vil se svært nøye på hvem som reelt er med i samarbeidet i de innkomne LOI.

Q6.2 Det er sannsynlig at det blir etablert flere konkurrerende konsortier. Hvordan vil dere sikre en habil, rettferdig og transparent evaluering av LOI og søknader?

S6.2 LOI’er vil vuduerers av stryingsgruppen. Søknadene vil forskningsmessig bli evaluert av eksterne og habile evaluatorer. LOI’er vil vuduerers av stryingsgruppen.

Q6.3 Det legges opp til å overføre relativt store summer over et ikke nærmere spesifisert tidsrom (5 år?) til enkeltgrupper. Det er en fare for at slike grupper vil stivne over tid. Hvordan vil dere med denne strategien sikre fornyelse, rekruttering og fleksibilitet under fagområdene?

S6.3 Styringsgruppa er klar over denne risiko. Det legges derfor opp til en årlig vurdering av prosjektene for å se om utviklingen er I tråd med planene. Er de ikke det så vil programmene risikere å få redusert bevilgningene. Det er også klart at det i søknadene som sendes inn per 1/11 ikke er forventet å ha detaljerte forskningsplaner for hele perioden. Dette vil måtte utvikles i løpet av det første bevilgningsåret. Framdriftsplanene vil innledningsvis vurderes ut fra søknadene og deretter i forhold til forskningsplanene.

 

 

Q7. Hva med de som ikke vil klare å være med i et konsortium/samarbeidsgruppe (eller som vil få avslag) i 2021 – får de mulighet til å sende inn søknad neste år eller må de vente 5 år før det blir en ny runde av utlysninger?

S7. Vi har lagt opp til at finansieringen for de nåværende programmene skal være 3-5 år. Det er sannsynlig at det vil være en spredning i finansieringstiden. Så det legges opp til at en ny runde vil starte om rundt tre år. I tillegg vil evalueringen av de løpende programmene kunne påvirke finansieringsviljen og dermed gi muligheter for nye programmer innen samme tidsramme.

 

 

Q8. Er det planlagt å finansiere tverrfaglige og tverrinstitusjonelle forskernettverk som AMINOR i Framsenteret? I så fall, hvordan skal dette gjennomføres?

S8. Finansieringen av denne type aktiviteter vil enten kunne skje innen rammene av de bevilgete programmene eller så vil det kunne være noen muligheter innen gjennomgående/insentivmiddel pakken.

 

Frost proof websites from: Gnist